Hvorfor er det viktigere å ha uendelig
mange valg, enn å ta noen av dem? Husk, å ikke velge er også
et valg...
|
Mening og Mammon
Næringslivsstoff flommer
over oss i alle kanaler, og penger er ikke lenger et middel – det
er selve målet. Hvis penger skal være et samfunns eneste verdi,
så får vi et fattig samfunn. Rikdommen er et helt annet sted,
og det er her begrepet ”mening” kommer inn.
Den som kun lever for å få mer i lønningsposen og
øke aksjeutbyttet, vil over tid se at dette gir lite mening. I
mange tilfeller vil sykdom være resultatet, og det skjer en nyorientering
i livet. Flere undersøkelser viser at lykken ikke stiger med økende
inntekt. Selv om reallønnen er mye høyere nå enn for
10 år siden, så er det mange flere som er misfornøyde
med slik de har det materielt.
Hvorfor er det slik? Det er selvsagt ikke noe enkelt svar på dette,
men her er noen forslag:
- Behovene vokser raskere enn inntekten.
Derfor er det ikke noe paradoks at folk med rimelig høy inntekt
klager over dårlig råd. Det er mye lettere å bli vant
med et høyt forbruk, enn å redusere forbruket.
- Tingenes tyranni.
I stigende grad velger vi å representere oss gjennom ting, og
tingene tar i økende grad kontroll over våre liv. Når
vi har mange ting, har vi også mye som kan gå i stykker.
Dermed blir det et stadig pes med å holde alt i orden. Denne trenden
styrkes selvfølgelig av at ting lages i dårligere og dårligere
kvalitet. På denne måten økes omløpshastigheten
og profitten i markedet.
- Frykten.
Når vi har mange ting, så stiger også frykten for
at noen skal ta det fra oss. Dette skaper frykt, og legger igjen grunnlaget
for private vaktselskaper osv. Vi skal ikke så mange årene
tilbake før det ikke fantes noe annet enn politi. Nå er
det vel ganske mange flere ansatte i vaktselskapene enn i politiet.
Har det blitt mindre tyverier av den grunn?
- Veblen-effekten
”Vi har alt, men det er også alt vi har.” Dermed blir
det viktigere enn noen gang å ha det ikke andre har. Det er norsk-amerikaneren
Veblen som først studerte denne effekten. Vanligvis synker jo
etterspørselen når prisen øker. For noen produkter
blir det i en rik økonomi motsatt; etterspørselen øker
når prisen øker. Dette fordi vi får et skrytkonsum.
Du trenger det ikke, men du vil signalisere at du har råd til
det.
Punktene ovenfor omtaler ting og penger. Men, hva med meningen? Hva lever
vi for? De som har sett at penger som mål og mening er meningsløst,
ender ofte ut i sykdom. Dette er velkjent fra psykologien, og Viktor Frankl
grunnla logoterapien på blant annet dette. Han skriver:
”Den beste metoden til å stive av og styrke en forfallen
buekonstruksjon, er å øke vekten som hviler på den.
Det forholder seg i realiteten slik at mentale og somatiske press og byrder
- det som i moderne medisin er kjent som 'stress' - er på ingen
måte alltid patogene, dvs. sykdomsframbringende.”
Han mener altså at vi tåler store stresspåkjenninger
hvis vi har noe å leve for. Dette er i tråd med hva Nietzsche
har sagt: ”Den som vet hvorfor han lever, kan tåle et nesten
hvilket som helst hvordan.” Frankl overlevde konsentrasjonsleirene
under andre verdenskrig, fordi han måtte få gitt ut sin logoterapi
etter krigen.
Hvis alt føles meningsløst, så blir stress i mye
større grad sykdomsframbringende. Norge er et svært rikt
land, men likevel er flere hundre tusen i arbeidsfør alder satt
utenfor arbeidsmarkedet. Kan det være noen sammenheng her? At de
bare følte seg som en ”innsatsfaktor” mens de jobbet?
At de var en så liten del av et stort system at de ikke så
noen mening?
Hva er det da som gir mening? Dette vil jo i høy grad være
individuelt. Vi snakker i økende grad om tidsklemme i vårt
samfunn, samtidig som vi historisk sett har mye mer fritid enn noen gang.
Det vi ikke tenker på er at vi også har flere valg enn noensinne.
Nesten alt kan velges. Douglas Coupland innfører begrepet ”option-paralyzis”
for dette. Altså at vi har så mye å velge mellom at
vi ikke får gjort noen ting, vi blir paralysert. Sunniva Gylver
skriver betegnende: ”Hvem har lært oss at det er viktigere
å ha uendelig mange valg, enn å ta noen av dem?”
I stedet for å ta valg, løper vi fortere og fortere. Frankl
forutså dette for mange år siden da han skrev: ”Jo
mindre en person er i stand til å oppdage et mål i livet,
jo større fart setter han på sin måte å leve
på."
I et slikt perspektiv er det mange som flyr rundt uten mål i dagens
samfunn. Hva med å spørre: Hvem er jeg? Hva er min oppgave?
Kanskje har du vært innom dette allerede? Du kjenner den gode og
fornøyde følelsen i kroppen, at energien bare kommer og
kommer. Alt føles riktig. Da er du på sporet! Undersøk
videre denne veien. Det er DIN veg! |