Hvorfor er det viktigere å ha uendelig mange valg, enn å ta noen av dem? Husk, å ikke velge er også et valg...






Mening og Mammon

Næringslivsstoff flommer over oss i alle kanaler, og penger er ikke lenger et middel – det er selve målet. Hvis penger skal være et samfunns eneste verdi, så får vi et fattig samfunn. Rikdommen er et helt annet sted, og det er her begrepet ”mening” kommer inn.

Den som kun lever for å få mer i lønningsposen og øke aksjeutbyttet, vil over tid se at dette gir lite mening. I mange tilfeller vil sykdom være resultatet, og det skjer en nyorientering i livet. Flere undersøkelser viser at lykken ikke stiger med økende inntekt. Selv om reallønnen er mye høyere nå enn for 10 år siden, så er det mange flere som er misfornøyde med slik de har det materielt.

Hvorfor er det slik? Det er selvsagt ikke noe enkelt svar på dette, men her er noen forslag:

  • Behovene vokser raskere enn inntekten.
    Derfor er det ikke noe paradoks at folk med rimelig høy inntekt klager over dårlig råd. Det er mye lettere å bli vant med et høyt forbruk, enn å redusere forbruket.
  • Tingenes tyranni.
    I stigende grad velger vi å representere oss gjennom ting, og tingene tar i økende grad kontroll over våre liv. Når vi har mange ting, har vi også mye som kan gå i stykker. Dermed blir det et stadig pes med å holde alt i orden. Denne trenden styrkes selvfølgelig av at ting lages i dårligere og dårligere kvalitet. På denne måten økes omløpshastigheten og profitten i markedet.
  • Frykten.
    Når vi har mange ting, så stiger også frykten for at noen skal ta det fra oss. Dette skaper frykt, og legger igjen grunnlaget for private vaktselskaper osv. Vi skal ikke så mange årene tilbake før det ikke fantes noe annet enn politi. Nå er det vel ganske mange flere ansatte i vaktselskapene enn i politiet. Har det blitt mindre tyverier av den grunn?
  • Veblen-effekten
    ”Vi har alt, men det er også alt vi har.” Dermed blir det viktigere enn noen gang å ha det ikke andre har. Det er norsk-amerikaneren Veblen som først studerte denne effekten. Vanligvis synker jo etterspørselen når prisen øker. For noen produkter blir det i en rik økonomi motsatt; etterspørselen øker når prisen øker. Dette fordi vi får et skrytkonsum. Du trenger det ikke, men du vil signalisere at du har råd til det.

Punktene ovenfor omtaler ting og penger. Men, hva med meningen? Hva lever vi for? De som har sett at penger som mål og mening er meningsløst, ender ofte ut i sykdom. Dette er velkjent fra psykologien, og Viktor Frankl grunnla logoterapien på blant annet dette. Han skriver:

Den beste metoden til å stive av og styrke en forfallen buekonstruksjon, er å øke vekten som hviler på den. Det forholder seg i realiteten slik at mentale og somatiske press og byrder - det som i moderne medisin er kjent som 'stress' - er på ingen måte alltid patogene, dvs. sykdomsframbringende.

Han mener altså at vi tåler store stresspåkjenninger hvis vi har noe å leve for. Dette er i tråd med hva Nietzsche har sagt: ”Den som vet hvorfor han lever, kan tåle et nesten hvilket som helst hvordan.” Frankl overlevde konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig, fordi han måtte få gitt ut sin logoterapi etter krigen.

Hvis alt føles meningsløst, så blir stress i mye større grad sykdomsframbringende. Norge er et svært rikt land, men likevel er flere hundre tusen i arbeidsfør alder satt utenfor arbeidsmarkedet. Kan det være noen sammenheng her? At de bare følte seg som en ”innsatsfaktor” mens de jobbet? At de var en så liten del av et stort system at de ikke så noen mening?

Hva er det da som gir mening? Dette vil jo i høy grad være individuelt. Vi snakker i økende grad om tidsklemme i vårt samfunn, samtidig som vi historisk sett har mye mer fritid enn noen gang. Det vi ikke tenker på er at vi også har flere valg enn noensinne. Nesten alt kan velges. Douglas Coupland innfører begrepet ”option-paralyzis” for dette. Altså at vi har så mye å velge mellom at vi ikke får gjort noen ting, vi blir paralysert. Sunniva Gylver skriver betegnende: ”Hvem har lært oss at det er viktigere å ha uendelig mange valg, enn å ta noen av dem?” I stedet for å ta valg, løper vi fortere og fortere. Frankl forutså dette for mange år siden da han skrev: ”Jo mindre en person er i stand til å oppdage et mål i livet, jo større fart setter han på sin måte å leve på."

I et slikt perspektiv er det mange som flyr rundt uten mål i dagens samfunn. Hva med å spørre: Hvem er jeg? Hva er min oppgave? Kanskje har du vært innom dette allerede? Du kjenner den gode og fornøyde følelsen i kroppen, at energien bare kommer og kommer. Alt føles riktig. Da er du på sporet! Undersøk videre denne veien. Det er DIN veg!