Hvorfor er det viktigere å ha uendelig mange valg, enn å ta noen av dem? Husk, å ikke velge er også et valg...






89. Kan du ta liv for å redde liv?

Øyvind har mindre enn ett minutt på seg til å foreta et enormt vanskelig valg. Et tog er ute av kontroll og på full fart mot en pens han står ved. I en tunnel en kilometer unna arbeider 40 mann på utbedring av skinnene. Hvis toget raser inn i tunnelen, blir de ganske sikkert drept. Toget kan ikke stoppes, men det kan penses inn på et annet spor. På det andre sporet er det også en tunnel et lite stykke unna hvor det også arbeides med utbedring av skinnene. Men Øyvind vet at det i denne tunnelen er det bare 5 mann som arbeider.

Øyvind føler at han ved å pense toget inn på det andre sporet, bevisst velger å drepe 5 mennesker. Hvis han derimot lar være å gjøre noe, er det ikke opplagt at det er hans skyld når 40 mennesker dør. Han må velge mellom å drepe noen få eller la mange flere dø. Er det ikke verre å ta liv enn å la være å redde liv? Skinnene begynner å synge faretruende. Toget nærmer seg i voldsom fart. Øyvind må bestemme seg. Skal han velge å ta 5 liv eller skal han la være å redde 40 liv?

Kilde: Phillipa Foot, ‘The Problem of Abortion and the Doctrine of Double Effect’, i hennes artikkelsamling
Virtues and Vices (Oxford 2002)

Denne tankevekkeren pleier å vekke sterke følelsesreaksjoner. Noen mener at Øyvind opplagt må pense toget inn på det andre sporet. Det vil føre til færre døde. Kan en fornuftig, moralsk person velge annerledes? Andre mener at Øyvind leker Gud hvis han penser toget inn på et annet spor. Det er ikke opp til ham å bestemme over liv og død. Det er nok riktig at vi bør forsøke å redde liv, men ikke hvis det medfører at vi dreper andre. Hvis vi begrunner drap med at det redder liv, er vi ille ute å kjøre. Problemet med denne siste tankegangen er at Øyvind uansett ser ut til å måtte velge hvem som skal leve og hvem som skal dø. Han er ikke ute etter å leke Gud, han har ufrivillig havnet i Guds posisjon. Det avgjørende er ikke om han gjør noe eller ikke, men at det er opp til ham selv å gjøre noe eller ikke gjøre noe. Uansett er han ansvarlig for det valg han tar.
Er vi mindre ansvarlige for det vi lar være å gjøre enn for det vi faktisk gjør? Tenk deg at du ser en gutt som er i ferd med å drikke av et glass som du vet inneholder gift. Er du mindre ansvarlig for guttens død hvis du lar være å stoppe ham enn du ville vært om du aktivt hadde prøvd å få ham til å drikke? Eller tenk deg en liten jente på vei ut i en trafikkert gate, og at du bare går videre, selv om du enkelt kunne stanse henne. Er du ikke medansvarlig for jentas død hvis hun blir overkjørt? Og er det ikke feil å si at Øyvind blir ansvarlig for at 5 mennesker dør hvis han penser toget inn på det andre sporet, mens han ikke er ansvarlig for at 40 mennesker dør hvis han lar være å gjøre det?

På den annen side må det vel være noe forskjell på å ta liv og å la være å redde liv? Vil ikke konsekvensene ellers bli uutholdelige? Hvis vi for eksempel aksepterer at leger hjelper dødssyke til å dø når de ikke lenger ønsker å leve, er det vel også akseptabelt hvis leger på en smertefri måte tar livet av folk som ber dem om det? Har vi ikke et lignende ansvar for alle de fattige i verden som dør men som enkelt kunne vært reddet hvis vi uten særlige omkostninger for oss selv hadde sørget for at de fikk tilgang til rent vann, mat og medisiner? Det er kanskje ikke så stor forskjell på det å ta liv og det å la være å redde liv. Men hvis det ikke er noen forskjell i det hele tatt, må vi kanskje begynne å se på oss selv som mordere alle sammen.

Tilbake til oversikten.